Du kan søke om erstatning for avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. Dette kan eksempelvis være tørke, styrtregn, frost, vinterskader m.m. Det utbetales ikke tilskudd forårsaket av indirekte klimatisk skade f.eks dårlig pollinering, sterk vind eller jordskred. Det utbetales heller ikke tilskudd når tapet skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig eller forhold som kan kontrolleres av forebyggende tiltak.
Du kan få tilskudd ved produksjonssvikt når avlingen er redusert med mer enn 30 %. Beregnet på gjennomsnitt av 5 av de siste 6 årene. Vekstgruppene som dekkes er bær, frukt, grønnsaker, korn, poteter og grovfôr både i foretak med husdyr og til salg. I tillegg gis det tilskudd for svikt i honningproduksjon.
For å få tilskudd må du gjennomføre to ledd, du må meldes fra til kommunen og sende en søknad via Altinn:
1. Melding (til kommune)FRIST: Så fort skaden har oppstått! Et av vilkårene for å få erstatning er at tilfellet skal meldes fra om til kommunen, dette skal gjøres så fort skaden har oppstått eller den vil kunne oppstå. Hensikten med dette er slik at kommunen kan kontrollere arealet på et tidspunkt hvor klimaskaden kan påvises. Melding til kommunen gjøres elektronisk via denne lenken: https://www.altinn.no/skjemaoversikt/landbruksdirektoratet/tilskudd-ved-produksjonssvikt-melding/ |
2. SøknadFRIST: 31. oktober! I søknaden skal det fylles inn grunnopplysninger (søker, kontonummer og drifssenter), skadeårsak og opplysninger om produktet du søker tilskudd for. Søknadsfristen for «tilskudd for produksjonssvikt» er 31. oktober samme år som avlingstapet. Søknaden leveres via Altinn, lenke: Tilskudd ved produksjonssvikt – Landbruksdirektoratet |
Spørsmål og svar
Avlingen ser så dårlig ut at jeg er i tvil om det er verdt å høste, hva gjør jeg?
Det er svært mange kornåkere som er av dårlig kvalitet i år, med mye ugress og etterenning. I tillegg har det vært dårlig innhøstingforhold på sensommeren og høsten. Mange er nå i tvil om innhøstingskostnadene overstiger verdien av avlingen.
I produksjonssviktordningen ligger det en plikt til å avgrense tapet og plikt til å høste. Det vil i mange tilfeller være svært vanskelig å avgjøre om kvaliteten i stående åker er god nok til å aksepteres på mølla. Landbruks- og matdepartementet har derfor åpnet opp for at korn som blir avvist på kornmottaket eller ikke blir betalt på grunn av dårlig kvalitet (“nulloppgjør”) IKKE regnes inn i høstet avling, når tilskudd for produksjonssvikt skal beregnes. Det skal derfor ikke utgjøre en risiko for bonden å høste arealene med tanke på å få tilskudd om produksjonssvikt. Follo landbrukskontor oppfordrer derfor alle til å treske om de er i tvil.
Om foholdene er så dårlig at innhøstingen er meningsløs eller umulig, må dere ta kontakt med landbrukskontoret slik at vi kan gjennomføre en befaring og vurdere unntak fra høsteplikten. I slike tilfeller vil det utbetalte tilskuddet for produksjonssvikt trekkes for sparte høstekostnader.
Må jeg sende inn melding om produksjonssvikt?
Ja, er du i tvil om du kommer til å søke tilskudd for produksjonssvikt anbefaler vi at du sender inn en melding til kommunen. Melding må sendes før du søker tilskudd om produksjonssvikt.
Hva om jeg ikke har dokumentasjonen for de aktuelle avlingsnivåene innen fristen?
Søknaden om produksjonssvikt MÅ sendes innen 31. oktober. Dokumentasjon for avlingsnivå kan ettersendes. Dokumentasjonen som skal følge søknaden eller eventuelt blir ettersendt og legges frem ved kontroll skal oppfylle kravene som fremkommer i gjeldende bokføringsforskrift. Beregningene som blir lagt til grunn ved tilskudd skal kunne dokumenteres med orginalbilag. Her er det krav om at salgsdokumentet minst skal inneholde omgang og vederlag. For vekster som selges i antall og ikke i kilo har Landbruksdirektoratet i samarbeid med grøntbransjen blitt enige om omregningsfaktorer som benyttes i omregning fra antall til kilo.
Jeg har høstet korn til fôr, hvordan påvirker det min søknad om produksjonssvikt?
Korn som er høstet til fôr vil du likevel få tilskudd ved produksjonssvikt beregnet som vekstgruppe korn. I
disse tilfellene legges det til grunn beregning av antall FEm grovfôr som regnes om til kg korn.
1 rundball = 144 FEm = 144 kg korn. Dette ganges med antall rundballer på arealet, og antall kg
legges til kornavlingen for 2023.
Har du deretter sådd vekst nr. 2 på kornarealet etter fôrhøstning av åkeren, regnes denne ikke med i
skadeårets avling.
Hva gjør jeg med det høstede kornet jeg ikke får levert?
Høstet korn som ikke kan leveres på mølla pga. dårlig kvalitet ol. må anses som næringsavfall og håndteres deretter. Produsenten står fritt til å velge løsning i markedet for sitt avfall, forutsatt lovlig håndtering (Kilde: Stortingsmelding 45 (2016-2017) – Avfall som ressurs).”
Behandling av avfall – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Mer info:
Mer informasjon om «Tilskudd ved produksjonssvikt» finner du på Landbruksdirektoratet sin side: Produksjonssvikt som følge av tørken på forsommeren – Landbruksdirektoratet
Ta gjerne kontakt via e-post (follo.landbrukskontor@as.kommune.no) eller telefon (64 96 20 87) hvis du skulle ha spørsmål.