www.follolandbruk.no
MENYVALG

FOLLOKOMMUNENES KARTPORTAL

LANDBRUKS-
FORVALTNING

Landbruks- og Matdepartementet

Statens landbruks-forvaltning

Fylkesmannens landbruksavdeling

Norsk institutt for skog og landskap

Mattilsynet

Lovdata

 

Salamandere

Follo har svært mange salamanderdammer, de fleste etablert pga. jordbruk. Dammene brukes av mange andre arter, og er viktige for variasjonen og særpreget i Follos jordbrukslandskap.

 

Rødlistet og Follotypisk

Salamanderne er blitt færre særlig fordi dammer er fylt igjen (aktivt eller naturlig) eller at biotopene rundt dammene er ødelagt. Begge artene er med i den norske rødlisten 2010, den store som sårbar (VU) og den lille som nær truet (NT).

I DNs Naturbase er det pr. mai 2007 registrert stor salamander i 464 lokaliteter og 1530 dammer med liten salamander. I Follo er det kjent over 100 dammer med stor og 200 med liten salamander.

Biologi og livssyklus

Salamanderne tilhører en gruppe amfibier som kalles halepadder. I Norge lever to arter salamandere. Liten salamander (Triturus vulgaris) blir i underkant av 10 cm og stor salamander (Triturus cristatus) blir ca. 15 cm.

Salamanderne lever både på land og i vann. På forsommeren trekker salamanderne til dammer og tjern. Hannenes "bryllupsdrakt" er da mer fargesterk under og tilpasset livet i vann, ofte med stor kam på ryggen og halen, og svømmehud mellom tærne. I mai-juni fester hunnen 100-400 egg enkeltvis til vannplanter. Etter noen uker klekkes eggene. Larvene metamorfoserer og går på land som små voksne salamandere på høsten, og kommer kjønnsmodne tilbake 1-3 år seinere. Levealder kan være omkring 15 år.

De voksne salamanderne er sterkt knyttet til vann og fuktig miljø hele sommerhalvåret. Om natten er de oftest på land og jakter byttedyr. De nærmeste 20-50 metrene fra dammen er gjerne mest brukt. Både på land og i vann er hovednæring små virvelløse dyr, som mygglarver, snegler, mark og krepsdyr.

På land er salamanderene trege, i sterk motsetning til det kvikke krypdyret firfisle. De er derfor selv et lett bytte for bl.a. orm, rev, mårdyr, katt, kråkefugler, grevling og piggsvin. Salamanderene har imidlertid giftkjertler i huden som i noen grad beskytter mot predasjon.

Før vinteren søker de fleste salamanderne å finne frostfrie steder på land for vinterdvale. Det kan være i hulrom i jorden, mellom steiner, eller under kvisthauger, kompost og vedstabler. Mange fryser i hjel.

Andre brukere av dammene

Salamanderdammene er "hot-spots" i Follos jordbrukslandskap. Mange pattedyr, fugler, øyenstikkere og andre insekter er ofte å se ved dammene. Andre rødlistete arter knyttet til dammene er bl.a. øyenstikkere, biller og karplanter.

Generelle skjøtselsråd for amfibiedammer

• Ikke:
  • fyll igjen dammen.
  • sett ut fisk.
  • tøm dammen helt.
  • sprøyt mot ugress eller insekter i nærheten av dammen.
  • gjødsle helt nær dammen.
  • la dammen gro igjen.
  • ødelegg overvintringssteder.
• Dersom dammen er i ferd med å gro igjen, vil utgraving være positivt for salamanderne. Utgraving/damrensk bør skje seinhøst/vinter, og bare omfatte halve dammen et år, og resten når vannvegetasjon er etablert.
• Hold gjerne bredden relativt fri for trær og høye busker, særlig mot sør. Salamanderne og mange byttedyr begunstiges av solinnstråling. Rydding bør helst skje vinterstid. Hogstavfall bør fjernes minst 10 m fra dammen og kan gjerne legges i hauger for skjul, byttedyrhabitat og overvintring.
• Oppretthold eller skap variert og "uryddig" vegetasjon mellom dammer for spredning og genetisk utveksling.
• Beiting rundt dammen er som regel positivt.

Sikring av dammer

Brønnloven ble opphevet i 1997, og kravet til sikring av brønner og dammer mot at barn kan falle i dem ble tatt inn i Plan- og bygningslovens § 83. Landbrukskontoret i Follo ba 08.05.2007 Direktoratet for Naturforvaltning om en juridisk vurdering ang. grunneiers ansvar for slik sikring (intern link: Landbrukskontorets henvendelse til DN). Les DNs foreløpige svar datert 04.08.2009 med kopi av noen rettskilder. Forhold som spesielt taler for sikringstiltak er bl.a. nærhet til boligkonsentrasjoner og/eller småbarn, vanndybde ved bredden > 1 m og kanter der det er vanskelig å komme seg opp.

SMIL - Tilskudd til skjøtselstiltak

Det kan gis SMIL-tilskudd til restaurering/utgraving og skjøtsel av amfibiedammer i Follo. Søknad sendes landbrukskontoret. Ekstern link: SMIL-skjema. Saksbehandler/kontaktperson: Stein Sæter - 6496 2084.

Også Direktoratet for naturforvaltning har kroner til tilskudd. Link: DN - Søk tilskudd til arter og naturtyper

Vær OBS på DNs forslag 2010 om restriksjoner i dammer der stor salamander er funnet og 300 meter rundt. Link: Follokommunenes uttalelser til høringsforslag om prioriterte arter.

 

 

ML. Sist endret 10.11.2010

 

 

Til toppen