Voksen gaupe er vanligvis 15-25 kg, 80-130 cm lang og 50-70 cm høy, og lever ofte 10-12 år gammel (av og til over 20 år). Parring skjer vanligvis i mars. Det fødes 1-3 unger i mai-juni. Ungene følger moren i 8-10 måneder, og legger deretter ut på streifing, etterhvert ut av morens territorium. Hunnen har mindre territorium enn hannen. Leveområdene på østlandet er fra noen hundre km2 til omlag 1000 km2. Gaupa er en enslig smygjeger. Hovednæring er rådyr og småvilt. Sau er et lett bytte, og står mange steder sentralt på sommermenyen. Hvert individ kan ta omlag et rådyr i uken.
Gaupe forekommer på den nordlige halvkule, i områder uten for sterkt preg av mennesker. Gaupa i Europa og Asia regnes som egen art. Underarten i Norge har det klingende latinnavnet lynx lynx lynx.
Det regnes med omlag 300-500 gauper i Norge. Gaupepels var lenge ettertraktet. For 100 år siden var gaupa svært fåtallig i Norge. Etterhvert har antallet steget både i Norge og Europa.
De siste årene er det registrert relativt mange gauper i Follo, blant annet familiegrupper.

Mål for gaupebestanden i Norge, hh. forskrift om forvaltning av rovvilt, er 65 ynglinger årlig, derav 6 i Østfold, Akershus og Oslo (rovviltregion 4). Bestanden kontrolleres/reguleres ved jakt. Jakttid på gaupe er 01.02.-31.03. I region 4 (Østfold, Akershus og Oslo) tildeles/utlyses distriktsvise jaktkvoter vanligvis siste kvartal. De siste årene har regionskvoten vært 6-9 dyr, med full jaktstopp dersom et mindre antall hunner blir skutt.
Rovviltnemndene i forvaltningsregionene består av fylkestingsrepresentanter og har ansvar for å gjennomføre nasjonal rovdyrpolitikk.
![]()