
I Norge er det syv hakkespettarter: Svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, flaggspett, dvergspett og tretåspett. Alle kan treffes i Follo, hvitryggspett og gråspett imidlertid veldig sjeldent.
I Norsk Rødliste 2006 var dvergspett oppført som sårbar, mens gråspett, tretåspett (ny) og hvitryggspett var "nær truet". Alle er tatt ut i rødlista 2010. Vi regner med 20-30 hekkende dvergspettpar i Follo, og kanskje noen få hekkende gråspetter. De andre spettene, særlig flaggspett, er ganske vanlige i Follo.
Hakkespettene er standfugler, men kan streife litt om vinteren. Vedlevende insekter er hovednæringen for de fleste artene. Den vanligste arten, flaggspett, livnærer seg om vinteren i stor grad på frø av gran og furu. Grønnspetten spiser mye skogsmaur, mens den minste arten, dvergspett, spiser om sommeren overflateinsekter, som sommerfugllarver og bladlus.
Hakkespettene foretrekker å hakke ut reirhull i løvtrær, særlig osp, men svartspett og tretåspett bruker ofte også furu eller gran til reirhull. Disse to er mer knyttet til barskog enn de andre artene, som foretrekker løvtredominerte steder i skog og kantsoner til jordbruksarealer.
Svartspetten er den største av hakkespettene i Norge, nesten 50 cm lang, og bruker store trær til reirhullene. Inngangen til hullet er omlag 10 cm i diameter. Mange arter vi gjerne ser mer av i Follo bruker gamle svartspetthull, f.eks. ugler, skogdue, kvinand, tårnfalk, ekorn og flaggermus.
Dvergspettenes gamle hull (diameter 3-4 cm) brukes ofte av meisene.
De andre spettene lager hullinnganger med diameter 5-6 cm, og gamle hull brukes bl.a. av spurveugle, stær, tårnseiler, vendehals, spettmeis og kjøttmeis.
(ML - sist endret 10.11.2010)
![]()