Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Landbrukskontorets hovedside

Åkerrikse (Crex crex)

Åkerriksen er sterk knyttet til jordbruksareal. Etter lang tids fravær er fuglen igjen i Follo.

Åkerriksen er globalt truet. I den norske rødlisten over truete arter er den klassifisert som "kritisk truet".

Fuglen var vanlig i Norge for 100 år siden, men gikk sterkt tilbake pga mekaniseringen i jordbruket. De siste 10-15 årene er åkerrikse observert oftere i Norge og Follo.

Framgangen har sannsynligvis sammenheng med at mye jordbruksareal i øst-Europa har ligget brakk og gitt fuglen bedre forhold for hekking og spredning.

Biologi

Åkerriksen er en tranefugl som blir 25-30 cm. Sørøst-Afrika er sannsynligvis viktigste overvintringsområde. Den kommer seint til Norge, i slutten av mai eller i juni, og lager reir på bakken i graseng og annen åker. 8-12 egg legges i juni og ruges i ca 20 døgn. Ungene forlater reiret kort tid etter klekkingen og passes av hunnen, fortsatt knyttet til åker og eng, til seinsommer og tiden for trekk sørover nærmer seg. Hekkingen skjer imidlertid gjerne så seint at reirene ofte går med i første slått.

Føde er insekter, edderkoppdyr, snegler, meitemark o.l., samt endel frø. Næringstilgangen er best i variert og fuktig graseng.

Observasjoner

Åkerrikseobservasjonene er i hovedsak basert på hannens kreksing eller territorierop. Fuglen ses sjelden, men høres desto bedre, særlig om natten. Hannens territorierop er svært karakteristiske og høres lange veier. Latinnavnet Crex crex er gitt pga lyden. Andre beskrivelser av ropene er "rerrp-errp", "snarp-arp" og "marp-arp". I mai-juni, når hannene tilkaller hunnene, gjentas ropet ca 100 ganger i minuttet i det uendelige. Link - hør åkerriksen. Lyden er vanskelig å lokalisere. Når hekkingen er i gang forstummer fuglen ofte helt, men hannen kan snart etter starte på nytt litt unna for å få seg en ny hunn.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) startet systematisk registering av åkerrikse i Norge i 1995. På slutten av 1990-tallet ble det årlig registrert 29-98 kreksinger, flest i Rogaland. I toppårene 2002 og 2003 ble hhv. 216 og 231 kreksinger registrert i Norge, derav 20 hvert av årene i Follo, flest i Ås. I perioden 2002-2009 har NOF følgende tall for observerte åkerrikser:

 

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Norge

216

231

126

83

70

112

119

184

Follo

20

20

1

5

8

16

1

7

Variasjonene er nok ganske reelle, og skyldes neppe i særlig grad registreringsmetodikk eller ulik observasjonsintensitet.

I ytterkant av arters utbredelsesområde er det ofte flere hanner enn hunner. Det antas at de fleste åkerrikseregistreringene i Norge er enslige hanner, og at bare et fåtall av hekkingene resulterer i overlevende unger.

Tiltak

Der åkerriksen er hørt bør man være oppmerksom i slåtten. Fuglen flykter sjelden i luften eller i åpne områder. Ved å slå fra midten og utover kan den flykte fra slåmaskinen og ut av åkeren, istedenfor å løpe innover og bli kvestet i midten.

Lokaliseres reiret er det en fordel at et område rundt ikke høstes.

Norsk Ornitologisk Forening har gående et åkerrikse-prosjekt. De ønsker beskjed om observasjoner, gir råd om skjøtsel og kan gå inn med støtte av offentlige midler for tap dersom reir er lokalisert og bonden er villig til å ta hensyn. Kontaktperson for prosjektet i Akershus er Knut Eie, tlf. 9015 9963, e-post: knut.eie#hotmail.com.

Åkerrikseansvarlig hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Tore Bjørkøyli, tlf.: 2200 3666, e-post: tore.bjorkoyli@fmoa.no

 

 

ML. Sist endret 17.06.2010

 

Til Vilt i Follo

 

Til toppen

Landbrukskontoret i Follo Om ossHovedsidenKontakt oss