www.follolandbruk.no
MENYVALG

FOLLOKOMMUNENES KARTPORTAL

LANDBRUKS-
FORVALTNING

Landbruks- og Matdepartementet

Statens landbruks-forvaltning

Fylkesmannens landbruksavdeling

Norsk institutt for skog og landskap

Mattilsynet

Lovdata

 

Et tilbakeblikk på skogbruket i Follo

Ikke ferdig side

 

Hva har vi og hvorfor?

Som i landbruket ellers har skogbruket de siste 100 år opplevd en enorm effektivisering og reduksjon i direkte arbeidsinnsats. Fra manuelt arbeid med sag, øks og spade, og bruk av hest og fløting til transport, er dagens drift med spesialmaskiner ...... Samtidig er den relative verdien av tømmeret for skogeieren kraftig redusert.

Rovdrift

På 1800-tallet ble skogene i Follo i stor grad nyttet til beite. Over lang tid var trevirket brukt til brensel og bygningsmaterialer til eget bruk og salg (hva med trekullproduksjon?). Det ble drevet et høstingsskogbruk, uten særlig innsats for den framtidige skogen. Som ellers i landet var skogene i Follo rundt 1900 stort sett glissen. Myndigheter og skogbruksutdannete oppfordret til langsiktighet i skogbehandlingen, og oppbygging av skogressursene.

Bestandsskogbruk - volumoppbygging

Anbefalingene gikk i retning av et bestandsskogbruk med optimalisering av volumproduksjon, på høy bonitet var gran treslaget. Anbefalt skogbehandling var flatehogst, flatebrenning, planting og mange tynninger. Tette og ensartete bestand skulle også gi god kvalitet med rettvokst og stor andel kvistfritt virke. Store deler av skogen i Follo ble grøftet med spade.

Massevirke .......

Utover i første halvdel av 1900-tallet ble bestandsskogbruket mer og mer enerådende. Høstningsskogbruket, med dimensjonshogst og uten skogskjøtsel, avtok. Det meste vi har av eldre skog i Follo i dag ble etablert på denne tiden, og har i dag utseende som ensaldrete og relativt tette granbestand. Det samme gjelder mye av den yngre skogen etablert siste halvdel av 1900-tallet, nettopp fordi den ble etablert og behandlet slik myndigheter og forskningsmiljø anbefalte.

På slutten av 50-tallet og videre på 60- og 70-tallet ble det plantet svært mye gran i Follo med mellomeuropeiske foreldre. Det ble argumentert med at proveniensflytting mot nord kunne gi økt volumproduksjon. Det har vist seg ofte å være riktig, men i svært mange tilfeller har granbestand etablert med sørligere provenienser ekstra mye skader, som råte, gankvist, stammesprekk og mye kvist. Les mer om gran med mellomeuropeiske provenienser på egen side.

Synet på skogen som "et industriellt apparat" ble stort sett forlatt mot slutten av 1900-tallet. På 70-tallet og utover fikk skogens miljøverdier økt fokus. Særlig var friluftsinteressene i og rundt Oslo pådrivere i å påpeke det ensformige bestandsskogbrukets negative virkninger på skogen som rekreasjonskilde og som levested for skogens dyr og planter. Hogstflater, ensformig skogbehandling og skogsveibygging .......

Dagens skogbruk

Skogbruket i dag søker å ta hensyn til .......

Dagens anbefalinger for skogbruk i granskog er fortsatt først og fremst bestandsskogbruk med miljøtilpasninger. I flere sammenhenger nevnes imidlertid at der det ligger økonomisk og økologisk til rette for lukkede hogster bør slike velges. I Follo er dette sjelden fordi eldre granskog oftest er vokst inn i ensjiktete og høyt oppkvistete bestand. Lukkede hogstformer i slike bestand vil medføre stor fare for vindfelling av gjensatte trær.

 

I løpet av 1900-tallet endret arbeidsinnsatsen i skogbruket seg drastisk. Fra manuelt arbeid og bruk av hest, via bruk av motorsag og traktor, til dagens mekaniserte virkelighet med spesialmaskiner for hogst og utkjøring.

Lovgivning

I 1932 ble den første skogbruksloven vedtatt. ......... I 1965 ble denne byttet ut med ny skogbrukslov, som bl.a. fokuserte på behovet trearbeidene industri hadde for sikker tilgang på råstoffet. I 1976 ble loven endret, bl.a. fikk formålsparagrafen et tillegg om at det også skal tas hensyn til skogens viktige betydning for .......... I 2006 fikk vi ny skogbrukslov der skogens miljøverdier i større grad blir likestillet med de økonomiske verdiene. Juli 2006 ble "Forskrift om berekraftig skogbruk", bl.a. med konkrete krav til miljøhensyn, vedtatt.

 

Fra manuell sag, øks og hest til hogstmaskin og lassbærer.

 

Trebruk / skogbruk - beiting

rovdrift - oppbygging (Grøfting - planting)

bestandsskogbruk - ensformig / stedstilpassning

industriellt apparat - naturverdier

Eiendomsstruktur -

skogbrukspolitikk: 1932 - 1965 - 1976 - 2006. NOU. St. meld.

Flerbruk - biologisk mangfold

 

(ML 26.07.2006)

 

 

 

 

Til toppen