Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Landbrukskontorets hovedside

Skogen i Follo

Skogarealene i Follo, omlag 300.000 dekar produktiv skog, har stort sett høy produksjon og lett tilgjengelighet, og er drevet relativt intensivt i lang tid.

For mange av Follos ca 110.000 innbyggere er skogarealene viktig til turer, trim og som nære omgivelser.

Det avvirkes årlig omlag 75.000-100.000 m³, derav ca 90% gran og 53 % sagtømmer.

 

Høy bonitet

Omlag 66% av Follo (unntatt Enebakk) er skog. Av 380 km2 skog og utmark i Follo regnes omlag 336 km2 å være produktiv skog. I områdetakstene 1988-1996 var 62% høy bonitet og 57% eldre skog (hkl 4 og 5).

Gårdsskog

Det meste av skogen i Follo er gårdsskog. Det er 1009 landbrukseiendommer i Follo med mer enn 10 dekar produktiv skog. I gjennomsnitt er det 317 dekar produktiv skog på disse eiendommene.

75.000 m3/år

Siden 2000 er det årlig avvirket ca 75.000 m3 for tømmersalg i Follo. Over 90% av dette er gran. Forholdet sagtømmer/massevirke er 55/45. De siste årene er det meste sagtømmeret solgt til Bergene Holm AS avd. Fossum (tidligere Løvenskiold Trelast) og hoveddelen av massevirket til Tofte (Södra Cell Tofte). Omlag 90% av tømmeret avvirkes med hogstmaskin.

Eiendomsstuktur

Arealklasse
(daa prod skog)
Antall eiendommer
Areal prod skog (daa)
Andel av totalt prod skogareal
<50
289
                 6 455
2,1
50-99
197
               14 378
4,7
100-249
277
               44 680
14,6
250-499
194
               68 440
22,4
500-999
81
               53 467
17,5
1.000-1.999
24
               30 332
9,9
2.000-4.999
16
               50 853
16,6
5.000-9.999
2
               11 568
3,8
>10.000
1
               25 698
8,4
Sum
1081
              305 871
100,0

Kilde: Landbruksregisteret (LIB-rapport 106) 13.02.2007.

De 50 største skogeiendommene i Follo eier 50% av skogarealene. Øvrig skogareal eies av ca. 1.000 skogeiere. En gjennomsnittlig gårdsskog i Follo er ca 300 dekar.

 

Avvirkning

I 2006 ble det i Follo unntatt Enebakk registrert omsatt 72.400 m3 tømmer til en samlet verdi av kr. 23 mill. 90% var gran og 50% sagtømmer.

Tabellen under: Volum og andel omsatt virke i Follo unntatt Enebakk fordelt på sortimentene 2006 (m3 og %). Kilde: Skogfondsregnskapet.
.
Sagtømmer
Massevirke
Vrak
Sum
. m3 % m3 % m3 % m3 %
Gran 32.356 44,7 31.256 43,2 1.402 1,9 65.014 89,8
Furu 3.694 5,1 2.231 3,1 0 - 5.925 8,2
Løv 147 0,2 1.329 1,8 0 - 1,476 2,0
Sum 336.197 50,0 34.816 48,1 1.402 1,9 72.415
100,0

 

2000-2006 var omsatt virke fra Follo i gjennomsnitt 75.000 m³ årlig. Treslagsfordelingen var 93% gran, 6% furu og 1% løvtreslag, og sortimentsfordeling: 54% sagtømmer, 45% massevirke og 1% vrak.

I perioden 1990-1999 ble det i gjennomsnitt i Follo omsatt 101.000 m3 virke årlig.

I tillegg kommer virke til eget bruk og ved, anslagsvis 10% av registrert omsatt virke.

Skogdata A/S gir kommunevis virkestatistikk med volum og pris for treslag og sortiment for flere år tilbake.

Ekstern link: Skogdatas virkesstatistikk.

 

Hva brukes tømmeret til i dag?

Det meste av omsatt tømmer i Follo de siste årene er solgt til sagbruket på Fossum, tidligere Løvenskiold Trelast, nå Bergene Holm AS avd. Fossum, og papirmassefabrikken på Tofte, Södra Cell Tofte.

Bergene Holm AS avd. Fossum ligger på Bærumsiden av Bogstadvannet og er en av landets mest moderne trelastprodusenter. Fossum omsetter mye av produktene i hovedstadsregionen.

Södra Cell Tofte produserer papirmasse av gran i sulfatfabrikken på Tofte, og selger det meste ut av landet.

Andre mottakere av sagtømmer fra Follo er bl.a. Moelven Eidsvoll Værk og Romerike trelast. Slip leveres også i noen grad til Borregård i Sarpsborg og Saugbruksforeningen i Halden. Furuslipen går til Petterson i Moss.

 

Skogbehandling

Siste 100 år er tømmerressursene i Follo mangedoblet. Skogbehandlingen har stort sett ført til ensaldrete granbestand, som sjelden er egnet for annen avvirkningsform enn flatehogst. Med større grad av variasjon og stedstilpasning i skogbehandlingen kan dette endres.
Interne linker: Skogbehandling og Tilbakeblikk

Fra slutten av 1950-tallet til nærmere 1980 ble det plantet svært mye granplanter med mellomeuropiske foreldre, ofte feilaktig kalt Hartz- eller tyskergran. Mange av disse har etterhvert vist ekstra stor hyppighet av verdireduserende skader og vekst.
Intern link: Mellomeuropeisk gran

 

Boreonemoral vegetasjonssone

Det meste av Follo sorterer under boreonemoral vegetasjonssone, som er en overgangssone mellom temperert løvskog (nemoral sone) og nordlig barskog (boreal sone). I naturtilstanden preges boreonemoral skog av en blanding av bar- og løvtrær, og av større artsrikdom enn i barskogbeltet. De veksterligste stedene i Follo er stort sett dyrket og eller satt i granproduksjon. Vi møter imidlertid den boreale sonen allerede i østlige deler av Ski.

Løvtrær er sentrale for Follolandskapets særpreg og artsrikdom. Spesielt viktige er innslagene med edelløvskog og frittstående edelløvtrær. Intern link: Løvtrær

 

 

Til toppen

Landbrukskontoret i Follo Om ossHovedsidenKontakt oss