
På tross av like dårlig vær som varslet møtte 40-50 personer på skogdag skogeierlagene i Follo arrangerte 29.09.2007 om skogbehandling, med særlig fokus på tiltak i hogstklasse 2 og 3 for større valgfrihet ved framtidig hogst. Jørn Follum fra Skogbrukets kursinstitutt ledet forsamlingen gjennom fire bestand, et nær hkl 5, to i hkl 2 og et i hkl 3-4.
Skogdagen fant sted på Grønstvedt gård i Kråkstad hos Knut Solberg. Solberg fortalte at den ca 550 dekar store gårdsskogen ble delt fra Bjerkegårdene for ca 2000 år siden, og inneholdt allerede da et gravfelt med minst 28 gravhauger. Han fortalte at dimensjonshogst ble benyttet i skogen fram til ca. 1950, at mann og hest var driftsform relativt lenge, og at hogstmaskin for første gang kommer inn i skogen neste uke. Solberg mente "det var moro i skogen så lenge det lukta hest". Store billeangrep tidlig på 1900-tallet og på 1970-tallet har satt spor, og Solberg var bekymret for tydelig dårligere skoghelse de siste åra.
Første stopp var et bestand plantet med gran av mellomeuropisk proveniens i 1956 etter en av de første flatehogstene på eiendommen. Bestandet har høy bonitet på relativt sandholdig jord, ble tynnet ca. 1990, er nå høyt oppkvistet og har endel tørre trær og mange med tydelige tegn på råte. Follum spurte forsamlingen om hva som burde gjøres her, og enigheten var stor om at bestandet ikke kan behandles med annet enn flatehogst om kort tid. Det ble foreslått å vente i tre år for å gi granspirene fra fjorårets rike frøår en sjanse. Ytterligere tynning, skjemstillingshogst eller andre lukkete hogstformer ville være galematias fordi trær vil falle eller dø stående, og råta vil spre seg enda mer. Råte ødelegger rotstokken og "tørrgran legger veldig lite på seg". Det samme gjelder svært mye eldre skog på høy bonitet i Follo.
Neste stopp var et ungskogfelt med 6-8 meter høy gran og bjørk, ganske tett. Høy bonitet. Dersom andre hogstformer enn flatehogst skal bli aktuellt må det gjøres bevisste valg allerede ved foryngelsen og i ungskogpleien. Treslagsvariasjon og sjiktning etter ungskogpleie og tynning kan gi større valgfrihet mht. framtidig hogst. Follum anbefalte imidlertid ikke å legge opp til å etablere skog for "evig skogbilde" på de beste bonitetene. Han mente det kan være fordeler, både ifbm. et estetisk skogbilde og for skogens helse, og dermed framtidig valgfrihet, ved å bryte opp større bestand i småbestand med vekslende treslag og skogbehandling. Andre mente holtvis veksling kan være heldig. Follum mente forsøk på å etablere skog for andre hogstformer enn flatehogst og skjermstilling først bør prøves på middels bonitet, G14 og G11, muligens G17.
På avvirkete granbestand med mye råte anbefales et omløp med løvtrær. Bjørk kommer naturlig etter flatehogst nesten overalt i Follo, og kan være et godt alternativ til gran på høy bonitet uansett råtefrekvens. Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om man får foryngelsen gratis vil kvalitetsproduksjon av bjørk og andre løvtreslag forutsette betydelig mer intensiv skogbehandling. Nøyaktige økonomiske beregninger av dette er håpløst fordi vi ikke kan vite hva som gjelder om 50-100 år. I skogbruket må man tro, og det er skjellig grunn til å tro at kvalitet vil betale seg. Løvtrebestand for sagtømmerproduksjon bør avstandsreguleres og kvistes minst to ganger. Hvis man ikke vil kviste grønn kvist, må avstandsregulering, kvisting av svartkvist og tynning gjøres hyppigere. En vanlig tommelregel for løvtreskjøtsel er at det ikke skal være mindre enn 50% av trehøyden med grønn krone, ved omlag 50% grønn krone må de beste trærne gis bedre plass.
Det andre ungskogbestandet som ble vurdert var 2-3 meter høyt på høy bonitet. Bestandet var nylig løvryddet og grana avstandsregulert. Noe bjørk var satt igjen i kantene. Follum pekte på at det her var gjort et bevisst valg ang. treslag og at ungskogpleien var gjort på rett tidspunkt.
Det siste bestandet som ble sett på var en tidlig hkl 4 med gran på høy bonitet. Follum mente at et tynningsinngrep på så sandholdig jord og god bonitet var risikabelt mtp råtespredning, og at man ved en ev. tynning absolutt må behandle stubbene med rotstopp (sporer av stor barksopp) eller urea.
Noe av bakgrunnen for skogdagens temavalg var skogeierens mulighet for å by allmennheten en mer variert skog i framtiden. Av Follos over 100.000 innbyggere er det mange som setter stor pris på skogarealene til rekreasjon og trim. Både gjennom Levende Skog og bærekraftsforskriften jfr. skogbruksloven legges det opp til mer variert bruk av hogstformer og skogbehandling som gir større variasjon i skogen. Mange oppfattet det som et problem at noen tror skogen er statisk, og kan bevares akkurat slik de ønsker. Det ble poengtert at skogeierne ikke må la seg passivisere fordi ikke alle applauderer tiltakene, og at det må utføres et skogbruk som forsyner samfunnet med viktige produkter. Skogen er en gjennvinnbar og miljøvennelig ressurs.
Follum pekte spesiellt på fire av Levende Skogs kravpunkter som viktige for skogbruket i Follo: Hogstformer, kjøreskader, livsløpstrær og kantsoner mot jordbruksareal. Få saker ved skogbruket opprører folk flest mer enn kjøreskader i turterrenget. Tiltak før og fornuft under drift kan redusere spordannelse. Spor, som ikke alltid kan unngås, må repareres hh. Levende Skog. Livsløpstrær er viktige for en rekke arter, og skogbrukerne må ha de beste forutsetninger til å skjønne hvilke trær som bør settes igjen. Løvtredominerte kantsoner mot jordbruksarealene er god landskapsestetikk og har betydning for biologisk mangfold.
Flere mente skogbrukets omdømme blir spesiellt og unødig skadet av kjøreskader som ikke blir rettet opp. Det ble også hevdet at de aller fleste turbrukere er langt mer fornøyd med skogbildet etter "vanlig ungskogpleie" enn upleiet skog gir.
Etter drøye to timer med interssante meningsutvekslinger i regnværet smakte kaffe og elgburgere veldig godt.
29.09.2007
Morten Lysø
PS. Til dere som var der: Fotoene jeg lovte ble for dårlige.
Intern link: Skogbehandling
Ekstern link: Levende Skog
hoyrekolonne