www.follolandbruk.no
MENYVALG

FOLLOKOMMUNENES KARTPORTAL

LANDBRUKS-
FORVALTNING

Landbruks- og Matdepartementet

Statens landbruks-forvaltning

Fylkesmannens landbruksavdeling

Norsk institutt for skog og landskap

Mattilsynet

Lovdata

 

Gran av mellomeuropeiske provenienser

I Follo ble det på 1950-, 60- og 70-tallet plantet svært mye gran laget av frø fra mellomeuropa. 195?-196? var dårlige frøår for gran i Norge, og frøforsyningen til skogplanteskolene nærmet seg krise. Skog- og planteforskere ved NLH og andre steder anbefalte samtidig ”proveniensflytting” mot nord for å oppnå økt volumproduksjon. De fleste granplantene som ble plantet i Follo på 60- og 70-tallet hadde mellomeuropeiske foreldre.

 

Omfang

Skogeierne fulgte tidens anbefalinger. Lenge hadde de egentlig verken valg eller informasjon mht. granplantenes herkomst. De fikk det som var å få. Fra 1958 til 1967 ble det i Follo i gjennomsnitt plantet ca. 520.000 planter hvert år, hovedsakelig med mellomeuropeisk proveniens, mot 170.000 i gjennomsnitt 2000-2006. Om 20-30 år kan det være at gran med sørligere avstamming dominerer eldre skog på høy bonitet i Follo.

 

Skader

Tiden har vist at granplantene med sørligere herkomst gir stor volumproduksjon. Det har også vist seg at de har ekstra stor hyppighet av verdireduserende skader og vekst, som gankvist, råte, dårlig selvkvisting og langsgående frostsprekker på stammen. Mange skader er knyttet til for sein innvintring og frostskader på seinhøsten. Det har også vist seg at svært rask vekst reduserer granas egenvekt, styrkeegenskaper og bruksområder.

 

Monokultur

1960- og 70-tallets planting var på flere vis preget av argumentene for monokultur og volumoptimal produksjon. Alle skadene vi ser i den aktuelle aldersklassen kan ikke uten videre tilskrives opphavet, men må også vurders ifht. skogbehandlingen. Miljømessig er dette ofte relativt lite attraktiv skog. Her er det som regel lite variasjon mht. treslag, andre arter og sjiktning, men heller høy grad av ensformighet

 

Hva bør gjøres?

Skogeiere med halvgamle granbestand av mellomeuropeisk herkomst må før eller siden velge behandling av dem. Tynning og/eller slutthogst? Entydige svar finnes ikke. Skadeomfanget og skogbildet i slike bestand varierer mye. Der skadene er store og mange kan det sannsynligvis lønne seg å sluttavvirke bestandet tidligere enn ellers. Tegn på mye råte taler for tidlig sluttavvirkning. Miljømessig vil det også være langsiktige fordeler med tidlig avvirkning av ”granørkner”.

Undersøkelser tyder på at avkom fra gran i Norge med mellomeuropisk mor langt på vei har tilpasset seg voksestedets klima, og at disse ikke i samme grad som foreldrene er utsatt for skader (Skrøppa 200?).

Dersom man vil redusere genspredning fra de mellomeuropiske proveniensene i Norge kan man la være å tynne, slik at kjønnsmodningen utsettes og hannblomstene dannes lengre ned i krona og pollenspredningen minskes. Tidlig sluttavvirkning vil redusere tiden trærne kan formere seg.

Hh. forrige skogbrukslov (til 01.01.2006) skulle sluttavvirkning av yngre barskog først godkjennes av myndighetene. Hh. ny skogbrukslov (fra 01.01.2006) kan skogeier hogge uansett alder, fortutsatt at det sørges for foryngelse. Skogeierne behøver dermed ikke lenger søke om godkjennelse for hogst av yngre gran.

Fra 1996 gjelder ”Forskrift om skogfrø og skogplanter”. Skogplanter skal i størst mulig grad produseres med lokalt materiale. I §6-2 er det konkrete bestemmelser som begrenser flytting gran nord-sør og mht høyde over havet.

 

Tysk utyske?

Grana med mellomeuropeiske provenienser er i Follo mest kjent som ”Hartzgran” eller ”tyskergran”. Fakta er at det meste av plantene med sørligere provenienser kom fra Østerrike. Begrepene ”Hartzgran” og ”tyskergran” er derfor oftest ikke helt rett.

 

ML 2007

 

Til toppen