Grevling

Grevlingen er det største rovdyret de fleste mennesker får se i vill tilstand. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for daglige naturopplevelser. Samtidig stiller det krav til oss om at vi respekterer dyrenes naturlige atferd.

Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyrfamilien, bare jerven er større. Alle artene i mårdyrfamilien har en spesiell duftkjertel under haleroten. Når grevlingen er på leting etter mat eller make om natta, stopper den innimellom opp og gnir duftsekretet på steiner eller trerøtter. Slik signaliserer den til andre grevlinger at «her holder jeg til.»

I tillegg markerer grevlinger i en familiegruppe hverandre. Den mest dominante grevlingen markerer de andre grevlingene ved å gni halekjertelen mot pelsen deres. Når grevlingene møtes i de mørke jordtunnelene i hiene sine, kan de med en gang lukte hvem de har foran seg.

Hva spiser grevlingen?
Grevlingen er en meitemarkspesialist. Den finner mat i hager, parker og kirkegårder. Små, sylindriske hull eller krafsing i plenen avslører at den har vært på nattlig besøk. Visste du at en grevling kan spise 200 meitemark på en natt? Når den roter opp gamle gressplener så er det ofte på leting etter oldenborrelarver som i sin tur lever av gressrøtter.  Den har også ord på seg for å spise brunsnegler, men ukjent i hvilket omfang.  Den tar ellers det den får med seg på sine nattlige søk enten det er insekter, fuglereder, musebol, piggsvin eller nedfallsfrukt i hagen og bær i skogen. Grevlingens korte ben og klumpete kropp forhindrer at den kan jakte på raske pattedyr.

For å legge på seg vinterfettet, trengs en mer karbohydratrik diett av korn, bær og nedfallsfrukt om høsten.

Grevlingen er meget renslig og lager groper (15 cm dype og 15-20 cm brede) i bakken hvor den går på do.  Hele grevlingfamilien har gjerne flere fellesdoer. Finner du en grevlingdo er det lett å se hva grevlingen har spist. Blåbær, plommesteiner, havre og insektrester er godt synlig i lorten. Gråfarget, våt lort avslører meitemarkdiett.

Hvor bor grevlingen?
Grevlinger bor i underjordiske ganger i jordhi som den graver ut selv, i steinrøyser eller under uthus og låver. Hiene brukes i mange generasjoner, ja kanskje mange hundre år! I hundreårshiet lever det en stabil familiegruppe som er godt kjent med sine omgivelser
og har lært å passe seg for aktuelle farer.

Slike «hundreårshi» er veldig viktig for grevlingens mulighet for å leve i et område. Disse hiene bør tas godt vare på ved at trær og annen vegetasjon ikke fjernes innenfor en sone på 20-30 meter rundt hiet. I tillegg til hundreårshiene har grevlingen flere, mindre viktige hi spredt rundt i området sitt.  Utenfor hi-inngangene er det ofte flere trillebårlass med jord som er skyflet ut, og også gammel «sengehalm».

Jeg har plutselig fått grevling i hagen!
Våren er grevlingtid. Både nysgjerrige og fortvilte mennesker ringer kommunens viltforvaltning for å få råd om grevling i hagen. Noen ganger kan grevlingen sovne i en tilfeldig garasje. Oftest vil redde grevlinger legge seg i et hjørne med forbeina over snuten. La garasjedøren stå åpen så går den ut av seg selv.

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer er de utsultete og magre, og på ivrig leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager snutehull i plenen – biller og meitemark er oftest det den finner. Denne atferden varer som regel bare noen få uker. Vi ber deg vise tålmodighet og toleranse i denne vanskelige tida. Grevlingens stier og duftspor fører raskt nye grevlinger til et ledig hundreårshi. Derfor er det en dårlig løsning å fjerne uønskete grevlinger fra slike hi fordi det som regel vil komme nye grevlinger til.

Både hovedhiet og andre sporadiske soveplasser skal undersøkes og rengjøres om våren og utover sommeren. Dette kan forklare plutselige grevlingbesøk i et område, og er også av midlertidig karakter.

Våren er parringstid for grevlingen. Spesielt hannene beveger seg over store avstander for å finne nye hunner å pare seg med. Det kan være årsak til at mange grevlinger blir overkjørt om våren.

Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der de fråtser i nedfalt bær og frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mer mat, forsvinner den.

Er grevlingen farlig?
Grevling har en meget godt utviklet luktesans. Den sniffer og slafser seg gjennom natten fullstendig i sin egen verden, og kan faktisk snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer menneskelukten mot dem. Som regel blir grevlingen vettskremt, kaster seg rundt og galopperer vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde.

Gamle myter om at grevling «biter til det knaser» og koks i støvlene mot grevlingbitt, har sitt opphav alt før reformasjonen da man drev hijakt på grevling med spade og øks og uten skytevåpen. Myten har ingen rot i dagens virkelighet.

Kommer den uheldigvis ned i en kjeller eller inn i en garasje uten retrettmuligheter kan den virke truende hvis vi stenger flukten for den.  Ellers er ikke reelle angrep på mennesker dokumentert.

Grevlingen er sårbar – hvordan ta vare på våre grevlinger?
Grevling er avhengig av natur for å finne hiplass og mat. Tap av grønne leveområder, fortetting av villahager og veibygging med økt biltrafikk er med på å redusere grevlingens muligheter for å overleve. I tillegg har slike «bygrevlinger» lav reproduksjon.

Mange av ungene dør like etter fødsel fordi moren ikke har store nok fettreserver til dieperioden. Ungene (1-4) blir født i februar/mars og dier mens moren tærer på fettreservene. I bynære strøk er det langt mellom gode næringsområder og grevlingene blir ofte forstyrret av folk og hunder. Dette gjør at de ikke får bygget opp et tykt nok fettlag før vinteren.

I Europa har det vært en markant nedgang i grevlingbestanden, mens Norge og Sverige har hatt en økning de siste tiårene. Dette gjør at vi har et spesielt ansvar for å ta vare på grevlingen.

Hvor mange grevlinger som finnes i Vestby vet vi ikke, men det er grunn til å tro at alle aktuelle ynglehi, og alle territorier er «opptatt». Familiens territorier kan være ganske store. Dyrene kan fort bevege seg både en og to kilometer «hjemmefra» på sine nattevandringer.  Ja, i gamle dager fikk tiden mellom kl halv tre og halv fire på natten benevnelse «grevlingtimen». Dyr vi møter i Son eller Hvitsten nattestid kan fort ha et hi mer enn en kilometer utenfor bebyggelsen.  Å fange grevling i tettstedene i kommunen for så å slippe de ut i «skogen» er et dårlig tiltak da de enten kommer tilbake neste natt, eller havner i territoriet til en annen familie hvor de kommer til å få «juling» av andre artsfrender der de blir sluppet ut.  Skal de fanges i villastrøk så må de stort sett også avlives.

Noen tips:

  • Hold hagen ryddig og fjern nedfallsfrukt.
  • Sørg for at grevlingen ikke har tilgang til fuglemat eller fuglebrett.
  • Grevlingen liker ikke sterke lukter som f.eks. salmiakk. Sett ut bokser med salmiakk i området som grevlingen hyppig bruker. Da flytter den kanskje til et annet område.
  • Grevlingen lar seg lett skremme ved å benytte en uvanlig lyd eller noe som rører seg. F.eks. små «plastvindmøller» for barn som kjøpes i leketøysbutikker kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel.
  • Du kan også forsøke å henge opp remser av aluminiumsfolie, eller gamle CDplater i trær og busker. Grevling har dårlig syn, men oppdager lett bevegelser, fremmede silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket.
  • Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre den med en elastisk strikk eller montere på en lås.
  • Ønsker du ikke grevling som nabo under uthus eller garasje, kan du tette igjen hullet seint om natta når grevlingen er ute. Fordi de kan ha unger om sommeren bør slike tiltak vente til høsten. Strø sand i åpningen for å sjekke sporavtrykk og sett en helle foran. Grevlingen kan lett velte hella og da ser du om den bruker hiet eller ikke.
  • Ordinær jakttid er fra 21. august til 31.januar. Jegere med gyldig jegeravgift kan også bruke feller i jakttiden.
  • Viltloven åpner for at grevling kan avlives hvis den gjør vesentlig økonomisk skade på bl.a. hus, hage eller åker (denne må kunne dokumenteres). Eier plikter å gjøre tiltak for å avverge skade på forhånd.  Ta derfor kontakt med kommunens viltforvaltning hvis du mener det er aktuelt.

Tekst av Vidar Holthe