Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Landbrukskontorets hovedside

Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks er uønsket i Follo fordi den skader natur og helse.

Innført fra Kaukasus

Kjempebjørnekjeks er en innført art fra Kaukasus. Skjermplanten kom til Norge for omlag 100 år siden som en prydbusk. Den blir 2-4 meter høy med store blader, og ligner mye på Tromsøpalme.

Giftig

Kjempebjørnekjeks er giftig. Plantesaften ødelegger pigmentene i huden, og kombinert med sollys kan man få brannskader med blemmer og sår. Ømfiendtligheten mot lys (UV-stråling) kan vedvare inntil et år. Sprut av plantesaft i øynene kan gi varige synsskader.

Trussel mot naturen

Kjempebjørnekjeks er etablert mange steder langs bekkefar, veier og jernbane og i skogkanter, grøntanlegg og hager. Planten setter ca. 50.000 frø og sprer seg raskt. Med store blader og tett vekst skygger kjempebjørnekjeksen ut naturlig vegetasjon. Ved vannveier kan dette medføre økt erosjon, fordi kjempebjørnekjeks binder jorda lite. Insekter og andre dyregrupper skygger unna den giftige planten, noe som igjen er ugunstig for fisk, amfibier og andre predatorer.

Bekjempelse - et nitidig arbeid

Det er i hovedsak to måter å bekjempe kjempebørnekjeks; mekanisk og kjemisk. Frøene kan bevare spireevnen 8 år i jorden. Tiltakene må gjentas, ofte flere ganger i året, 5-8 år og er mest effektivt i mai når plantene er små. Dekk øynene og mest mulig hud når arbeidet utføres.

Ved mekanisk bekjempelse bør hele planten graves opp med røtter ned til ca 15 cm i mai-juni og destrueres. Seinere på sommeren kan kapping og destruering av skjermene med frøanleggene være aktuelt.

Glyfosat er ofte et effektivt sprøytemiddel mot kjempebjørnekjeks, men knekker også mye annen vegetasjon. Bioforsk tester om alternative plantevernmidler kan være vel så aktuelle.

Mer om bekjempelse av kjempebjørnekjeks:

 

Til toppen

Landbrukskontoret i Follo Om ossHovedsidenKontakt oss