Saksbehandling etter en rekke lover. De viktigste lovene er jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven. Se egen side om lovene.
Forvaltningsoppgaver som tilskuddsordninger innen jord-/skogbruk, skogfondsordningen, kontrollfunksjoner og arealforvaltning/miljø er viktige deler av virksomheten.
Næringsutvikling i eller i tilknytning til landbruket, herunder Innovasjon Norge (Statens nærings- og utviklingsfond) og BU-fondet, veiledning og informasjon.
Velferdsordningen innen landbruket er lagt til kontoret. Formålet med ordningen er å yte hjelp ved ferie, fritid og sykdom.
Landbruksnæringen forvalter store deler av arealene i kommunene. Kommunen har ansvar for å forvalte lover som har innvirkning på arealforvaltningen, og er det viktigste organet i den sammenheng. Gjennom tiltak for bedre stell av kulturlandskapet og flerbrukshensyn i skogbruket er det en oppgave å legge til rette for bevaring og utvikling av miljø- og naturgoder som alle samfunnsgrupper har nytte og glede av.
Målet om bærekraftig utvikling står sentralt i landbruket. Som følge av dette er det en viktig oppgave å redusere uheldige miljømessige virkninger av landbruksdrift. Det gjelder bl.a. avrenning og erosjon fra jordbruksareal og behandling av spesialavfall.
Bærekraftig utvikling innebærer også ansvar for å ivareta og utvikle miljøverdier knyttet til landbruksarealene, som friluftsliv, biologisk mangfold, landskapsestetikk og kulturminner.
Landbruket er en viktig del av grunnlaget for lokalt næringsliv. Det gjelder både direkte gjennom primærnæringsdrift, og indirekte som grunnlag for annen økonomisk virksomhet.
Ettersom behovet for å øke salget av tradisjonelle produkter er blitt mindre, er det behov for å satse mer på å utvikle annen næringsvirksomhet i tilknytning til landbruket. Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) brukes til dette arbeidet. Samarbeidet med Follo Etablerersenter er etablert for å gjøre dette arbeidet bedre.
Dette innebærer at både kontoret, de næringsdrivende og kommunen som organisasjon skal utvikle landbruket til et lokalt politikkområde. Det er tatt initiativ for å utarbeide kommunale landbruksplaner. Utarbeiding av en slik plan kan være et egnet redskap for en vurdering av kommunens rolle som landbruksmyndighet og i hvilken grad det skal brukes ressurser på oppgaver innenfor denne sektoren.
Landbruksforvaltningen har tradisjon med mye kontakt med gårdbrukerne. Over tid har det utviklet seg et tillitsforhold mellom forvaltning og landbruksnæring. Det er en utfordring for kommunene å føre det beste i disse tradisjonene videre, og gjøre nytte av det også på andre arbeidsområder.
I arbeid med landbrukssaker er det aktuelt for kommunene å samarbeide med mange private og offentlige instanser. Landbruket har et godt utbygd organisasjonsapparat som er en viktig samarbeidspartner for landbrukskontoret. Forsøksringene i landbruket, regnskapskontor, samvirkeorganisasjoner, bondelag og skogeierlag er noen eksempler.
I mange sammenhenger vil landbrukskontoret også ha god nytte av å samarbeide med ulike offentlige organ og institusjoner, som Landbruks- og matdepartementet, fylkesmannen og fylkeskommunen.
![]()

