Plantevernmidler

Plantevernmidler brukes til bekjempelse av skadegjørere som sopp, ugras og skadedyr. Gjeldene lovverk for plantevernmiddler er forskrift om plantevernmidler hjemlet i matloven.

Autorisasjonskurs og plantevernbevis

Kjøp og yrkesmessig bruk av plantevernmidler forutsetter gyldig autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Autorisasjonsbeviset er gyldig 10 år. Ved fornying av autorisasjonsbevis gjennomføres kurset på nett. Mer info om kurs og gjennomføring finner du på disse sidene.

Info om kurs på Norsk landbruksrådgivings nettsider 

Info om kurs på Mattilsynets nettsider

Be om autorisasjonsbevis fra landbrukskontoret

Etter gjennomført eksamen eller fornyingskurs må du ta kontakt med landbrukskontoret for å få tilsendt autorisasjonsbevis. Vi skal vurdere om du oppfyller de formelle kravene til autorisasjon. Driver du med landbruk trenger vi gårds- og bruksnummer du driver. Har du annet yrkesmessig behov må din arbeidsgiver/sjef bekrefte dette skriftlig til landbrukskontoret (follo.landbrukskontor@as.kommune.no). Det tar ca 4 uker før bevis mottas fra Mattilsynet.

Autorisasjonsordning for gnagermidler

Fra 15. oktober 2018 ble det åpnet opp for at personer som eier og/eller leier en landbrukseiendom kan få autorisasjon for å bruke enkelte gnagermidler.

Forutsetningen for å få en slik autorisasjon er at man:

  • har gått på tilleggskurs for gnagerbekjempelse og har bestått eksamen
  • eier eller leier en landbrukseiendom
  • har gyldig plantevernmiddelautorisasjon

Autorisasjonen skal benyttes til å bekjempe mus/rotter på egen eller leid landbrukseiendom, Veksthus anses å inngå her. Gnagermidlene kan bare brukes i og rundt bygninger, ikke for å beskytte planter/avlinger i f.eks. åker. Hvilke preparater som vil være omfattet av ordningen vil fremgå på gnagermidlenes etiketter. Les mer hos Norsk Landbruksrådgiving.

Les mer her:

Informasjon om plantevernmidler – Mattilsynet

Plantevernjournal

Sprøytejournal

Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om følgende:

  • Navn på plantevernmiddelet
  • Tidspunkt for behandling
  • Dose
  • Område som er behandlet
  • Hvilken vekst som er behandlet

Disse opplysningene skal oppbevares i minst tre år. Det er den som sprøyter som skal føre journalen. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. ved leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at journalen bør oppbevares på gården der det sprøytes, blant annet fordi forskrift om produksjonstilskudd har krav til at foretaket skal ha journalen tilgjengelig og kunne fremlegges ved kontroll.

Veileder – Tiltak dom gir avdriftsreduksjon ved bruk av plantevernmidler

Journal for vannbeskyttelse

Skal føres om det er overflatevann nærmere enn 50 meter.
I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten. Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass o.l.

Veileder om vegeterte buffersoner mot plantevernmidler i overflatevann

Journal for integrert plantevern

I journalen for integrert plantevern bør du skrive hvorfor du valgte akkurat dette preparatet fremfor andre preparater med samme bruksområde. Du bør også skrive litt om hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder i dette tilfellet. Videre bør du ha med informasjon om hvilken overvåking som er gjort av skadegjøreren før området ble sprøytet, hva du har gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført. Slike tiltak kan for eksempel være vekstskifte siste tre år, sortsvalg, jordbearbeiding, radrensing, feller og bruk av nett og andre fysiske hindringer. I tillegg kommer tiltak som du har gjort i forbindelse med spredning av plantevernmidler, slik som redusert dose eller flekkvis behandling etter behov.