Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Landbrukskontorets hovedside

Follorådets bioenergiprosjekt avsluttet

Konsulentfirmaet Sweco Grøner har levert alle bestilte rapporter. Det er utredet tilsammen 23 varmesentraler basert på bioenergi (vesentlig flis eller pellets) med et samlet varmebehov på 150 GWh.

Sammenlignet med bruk av olje kan de forprosjekterte anleggene gi en besparelse i CO2-utslipp på 37.000 tonn/år.

Forprosjektene er listet under, og rapportene lagt ut. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom konkrete rapportvedlegg ønskes.

   

Landbrukssjefen skriver i sluttrapport for prosjektet til ENOVA og Follorådet, datert 18.06.2007:

Forprosjekt for varmeproduksjon og infrastruktur i Folloregionen - sluttrapport

Bioenergi har vært et satsingsområde for norsk landbruk i mange år, men økende energipriser og ikke minst Kyotoavtalen har gjort bruken av bioenergi mer aktuelt. Norge skal forplikte seg til ay utslippene av klimagasser i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Utviklingen har vist at utslippene økte med 8,5 prosent i perioden 1990-2005, og de vil fortsette å øke. Det er altså behov for kraftige tiltak for å oppnå Kyotoavtalen. I denne sammenheng er bioenergi regnet som nøytralt. Utslipp av CO2 fra fyring med bioenergi regnes som en del av det økologiske kretsløpet som ikke bidrar til økning av CO2-innholdet i atmosfæren.

De anleggene som er forprosjektert i Follo betyr en besparelse på 37.000 tonn CO2. Samlet energiproduksjon er ca 150 GWh. Dette er et betydelig bidrag til alternativ energi og til reduksjon av klimagassutslipp i Follo. Til sammenlikning er de samlede utslipp fra Akershus i størrelsesorden 2 millioner tonn. Den største kilden er transport, men stasjonær forbrenning er også en stor kilde.

Bakgrunn

Planleggingen av prosjektet startet i desember 2004 etter en direkte oppfordring fra forsker Torbjørn Okstad på Skogforsk. Han var i gang med å utrede potensialet for bruk av bioenergi fra landbruket i Follo og hadde en visjon om CO2-nøytral energibruk i Follo og en sterk profilering av forskningsinstitutter og Universitet for miljø og biovitenskap.

Landbrukskontoret hadde også møter med UMB som har planer om å bygge ny varmesentral, og vi hadde møter med Follo Fjernvarme som bygger varmesentral i Ski. Begge disse hadde behov for store leveranser av flis, og det var et ønske om at Landbrukskontoret kunne arbeide med å sikre disse leveransene, helst fra den nære regionen. I tillegg er landbrukskontoret førstelinje for Innovasjon Norge som fordeler tilskudd til små bioenergianlegg gjennom Bioenergiprogrammet. Det har i de siste årene vært stor interesse blant bønder for bygging av gårdsanlegg med flis- eller halmfyring.

Landbrukskontoret søkte i mars 2005 Fylkesmannens landbruksavdeling om prosjektmidler for å gå videre med dette arbeidet. Etter dialog med Fylkesmannen ble Bjørn Johnsen fra Sweco Grøner koplet inn, og det ble bestemt at vi skulle utarbeide en søknad til ENOVAs program for Kommunal energi- og miljøplanlegging. Søknad ble utarbeidet på vegne av de 6 kommunene som Landbrukskontoret har ansvar for. I ENOVAs forutsetninger skulle det imidlertid legges mindre vekt på å utrede råvareleveranser, altså logistikk for flis og pellets. Landbrukskontoret har imidlertid jobbet videre med råvaretilgangen og har hatt kontakter med skogeiere og skogeiernes organisasjoner, samt skogforskningen for å se nærmere på lokal tilgang til brensel og hensiktsmessig logistikk.

Søknad ble sendt ENOVA februar 2006 på vegne av Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård. Etter dialog med ENOVA ønsket de en enda sterkere politisk forankring av prosjektet.

Prosjektsøknad ble lagt fram for Ordførermøtet i Follorådet 4. april 2006. Her ble det gitt tilslutning, men Enebakk ønsket også å delta. Follorådet vedtok å bevilge den kommunale egenandelen på kr. 50.000 per kommune til prosjektet. Søknaden ble endret på bakgrunn av dette, og endelig vedtak ble gjort i Ordførermøtet 8. mai 2006.

Tilsagn om tilskudd på kr. 700.000,- fra ENOVA ble gitt 13. juni 2006.

Prosjektperioden

Fra august 2006 startet kartleggingen, utvelgelsen og forprosjekteringen av minst to anlegg i hver kommune. Dette arbeidet viste seg å ta noe lenger tid og være mer omfattende enn planlagt. Avslutningen av prosjektet ble utsatt til juni 2007 etter avtale med ENOVA. Det er også gjort et langt mer omfattende arbeid enn forutsatt, og tilsammen 23 anlegg er utredet. Follorådet forutsatte også at samarbeidet mellom Follo Ren og UMB om anlegg for produksjon av biogass fra matavfall og husdyrgjødsel skulle utredes i prosjektet. Landbrukssjefen og Sweco Grøner har hatt møter med UMB og Follo Ren om dette og avklart de felles interessene mellom prosjektene. I denne fasen vil UMB og Follo Ren gjøre de nødvendige utredninger og vurderinger selv. Landbrukssjefen har imidlertid blitt koplet inn i samarbeidet med UMB om bruken av utråtningsrestene fra biogassanlegget til gjødsel og jordforbedring hos lokale bønder.

I forhold til råvareleveranser har vi hatt kontakter med skogeierne. Det foreligger nå konkrete planer om en tømmerterminal for flisproduksjon i Follo. Dette betyr kort avstand til de aktuelle varmesentralene. Det er også betydelig interesse fra private skogeiere i regionen for å utvikle en næringsvirksomhet og gå inn som leverandør av råstoff eller være med på eiersiden i anleggene.

Ordførermøtet har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Landbrukssjefen har koordinert kontakten med kommunene og med UMB og andre interessenter i den grad det har vært nødvendig. I denne sammenhengen har det vært en fordel at landbrukskontoret har vært felles for kommunene (med unntak av Enebakk). For øvrig har konsulentene i Sweco Grøner jobbet direkte mot aktuelle personer i de enkelte kommunenes administrasjon.

Resultater

Prosjektets resultat foreligger i for av 9 rapporter. Et sammendrag som viser varmebehov og potesiell reduksjon i C=2-utslipp er gjengitt under. For flere av de anleggene som er utredet er det mer eller mindre konkrete planer for gjennomføring. Det er også interessenter som ønsker å gå inn på eiersiden. For andre anlegg foreligger det ikke konkrete planer. I rapportene er det foreslått eierskap og videre ansvar for anleggene, og det er gjort beregninger av økonomien for hvert enkelt anlegg.

 

Vestby kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Deli Skog / Vestby næringspark

49,2 GWh

25,0 MW

11.656 tonn/år

Vestby sentrum

9,6 GWh

5,0 MW

2.577 tonn/år

Sole skog

2,3 GWh

1,2 MW

601 tonn/år

Hølen skole

0,3 GWh

0,1 MW

58 tonn/år

Sum Vestby kommune

61,4 GWh

31,3 MW

14.892 tonn/år

Interne linker:
Rapport - Forprosjekt bioenergi - Prosjektmuligheter i Vestby kommune
Vedleggene

 

Ski kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Siggerud

1,3 GWh

0,6 MW

327 tonn/år

Kråkstad

1,7 GWh

0,8 MW

448 tonn/år

Regnbuen

8,2 GWh

4,0 MW

2.114 tonn/år

Sum Ski kommune

11,2 GWh

5,4 MW

2.889 tonn/år

Intern link: Rapport - Forprosjekt - Prosjektmuligheter i Ski kommune

 

Ås kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Nordbytunet ungdomsskole og Nordbyhallen

0,9 GWh

0,4 MW

144 tonn/år

Ås sentrun (ekskl UMB)

12,6 GWh

6,0 MW

2.809 tonn/år

Sum Ås kommune

13,5 GWh

6,4 MW

2.953 tonn/år

Interne linker:
Rapport - Bioenergi og nærvarmeanlegg - Nordbytunet ungdomsskole og Nordbyhallen
Rapport - Fjernvarmenett i Ås sentrum for tilknytning til bioenergisentral på UMB

 

Frogn kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Seiersten

4,6 GWh

2,3 MW

1.238 tonn/år

Skiphelle

2,0 GWh

1,0 MW

546 tonn/år

Sum Frogn kommune

6,6 GWh

3,3 MW

1.784 tonn/år

Interne linker:
Rapport - Forprosjekt - Prosjektmulighet i Frogn kommune - Seiersten
Rapport - Forprosjekt bioenergi - Prosjektmuligheter i Frogn kommune - Skiphelle hotell

 

Nesodden kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Varden

0,9 GWh

0,5 MW

147 tonn/år

Sunnås sykehjem og Nesodden alders- og pleiehjem

4,1 GWh

2,0 MW

872 tonn/år

Tangenåsen

4,4 GWh

2,2 MW

1.197 tonn/år

Jaer skole

0,2 GWh

0,1 MW

46 tonn/år

Bakkeløkka skole

0,6 GWh

0,3 MW

118 tonn/år

Sum Nesodden kommune

10,2 GWh

5,1 MW

2.380 tonn/år

Intern link: Forprosjekt bioenergi - Prosjektmuligheter i Nesodden kommune

 

Oppegård kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Sofiemyr

16,5 GWh

8,3 MW

4.490 tonn/år

Flåtestad

4,5 GWh

2,3 MW

1.209 tonn/år

Høyås

6,8 GWh

3,1 MW

1.847 tonn/år

Sum Oppegård kommune

27,8 GWh

13,6 MW

7.545 tonn/år

Interne linker:
Forprosjekt bioenergi - Prosjektmuligheter i Oppegård kommune
Vedleggene

 

Enebakk kommune

 

Varmebehov

Effektbehov

Spart CO2 ifht olje

Kirkebygda

1,6 GWh

0,9 MW

438 tonn/år

Gran

10,2 GWh

5,0 MW

2.784 tonn/år

Gjevelsrud

4,3 GWh

2,3 MW

1.160 tonn/år

Flateby (egen rapport)

3,0 GWh

1,7 MW

670 tonn/år

Sum Enebakk kommune

19,1 GWh

9,9 MW

5.052 tonn/år

Intern link: Rapport - Forprosjekt - Prosjektmuligheter i Enebakk kommune

 

 

Til toppen

Landbrukskontoret i Follo Om ossHovedsidenKontakt oss