Ikke lenger «svarteliste»
Artsdatabanken kom i sommer med ny fremmedartsliste. De bruker ikke lenger begrepet «Svarteliste» om fremmede arter i kategoriene «Svært høy risiko (SE)» og «Høy risiko (HI)». Artsdatabanken begrunner det blant annet med at de skal være nøytrale kunnskapsleverandører, med harmonisering med internasjonal terminologi og med at begrepet uheldig ble blandet med «forbudslista».
Ca 1500 fremmede arter vurdert
Artsdatabankens ekspertgrupper har vurdert ca 1500 fremmede arter etter flere kriterier for 1) invasjonspotensial og 2) økologisk effekt, og plassert 127 i kategorien Svært høy risiko (SE) og 106 i kategorien Høy risiko (HI). Av disse 233 artene er fire pattedyr, tre insekter, ti sopp og 127 karplanter. Blant disse er velkjente arter som rødhyll, kjempespringfrø og kjempebjørnekjeks i kategorien Svært høy risiko (SE), likeså mink, mens villsvin er nedklassifisert fra svært høy risiko (SE) til Høy risiko (HI). Hønsehirse er vurdert og plassert i kategorien Potensielt høy risiko (PH). Klikk på artsnavnene for å lese ekspertgruppenes vurderinger.
Rødhyll tas best med glyfosat
Rødhyll var i svartelista for fremmede arter 2012 (forrige fremmedartsliste) klassifisert i kategorien Høy risiko (HI). I fremmedartslista 2018 er rødhyll plassert i høyeste farekategori Svært høy risiko (SE). Ekspertgruppen begrunner plasseringen med «… stort invasjonspotensial kombinert med middels stor økologisk effekt knyttet til omfattende kolonisering av naturtyper og mulig forstyrrelse av samspill mellom planter (som matkilde) og fugl (som spredningsvektor)».
I Follo etableres rødhyll på nesten alle hogstfelt kort tid etter hogst, ofte med hundrevis individer, og utgjør, der den etableres med høy tetthet, merkbar økonomisk skade. Problemet er gjerne størst på de beste bonitetene.
Av kjente behandlingsmetoder er det bare bruk av glyfosatpreparat (sprøyting eller stubbebehandling) som er effektive og rasjonelle. Rødhyll som kappes setter stubbeskudd og kommer raskt opp igjen med flere stammer enn tidligere, og er som regel i løpet av en eller to somre like høy som da den ble kappet. Nedkapping stimulerer rødhyll til kraftigere vekst, og bør i tilfelle gjentas hvert andre eller tredje år til grana er ca to meter høy.
Plantevernmidler skal ikke brukes unødvendig. I følge Forskrift om plantevernmidler fra 2015 skal all bruk dokumenteres med en journal, der blant annet vurdering av andre aktuelle tiltak framgår, og anvende de generelle prinsippene for det som kalles «integrert plantevern». Skogkurs arbeider med å etablere et kurs de kaller «Integrert plantevern i skog».
Aktuelle lenker:
- Artsdatabanken om fremmedartslista 2018
- Artsdatabanken om rødhyll
- NIBIO – NIBIO POP vol 1 nr 1 – Tiltak mot rødhyll på foryngelsesfelt i skog
- Brosjyren «Hagerømlinger – fra pryd til problem» utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Det norske hageselskap og Mattilsynet
- Lovdata: Forskrift om plantevernmidler